Henrik Ibsen

Bloggoppgaver mandag 17. november

Henrik Ibsen

Henrik Ibsen var en forfatter fra Norge. Han er i dag en av verdens mest kjente, og hans stykker de flest ganger spilte på teatrene rundt omkring i verden. Han var født i 1928 i Skien og kom fra en velstående familie. Etter farens økonomiske problemer ble hverdagen med ett hardere for Ibsen. Han reiste til Grimstad og ble apotekerlærling. Der begynte han å eksperimetere med litteraturen og hans første dikt ”Catilina” kom til live der. Senere flyttet han litt rundt, til Christiania og Bergen. Der jobbet han som teaterinstruktør. Men han var en innelukket person og man kom ikke lett inn på han. Den som derimot klarte dette var Suzannah Thoresen. De giftet seg i 1857 og fikk senere sønnen Sigurd. Han skrev stykker, men ingen likte verkene hans. Dette gjorde at de måtte flytte mye rundt i Christiania. Så fikk han et reisestipend. Ibsen bodde 27 år i utlandet, og det var der han produserte sine mest kjente verker. Men uten hans kone som presset han til å skrive, var det mulig at han ikke ville klart å produsere halvparten av det han gjorde. Ibsen hadde faste tider da han skrev. Han er også den forfatteren som er nest mest spilt etter Shakespeare. Noen av hans mest kjente verker er: Et Dukkehjem, Peer Gynt, Gengangere og Vilanden. Litteraturhistorisk var Ibsen innenfor en rekke kategorier, realismen, naturrealismen og modernismen. Han var også samfunnskritisk og satte problemer under debatt, spesielt kvinnenes plass i samfunnet, noe han Georg Brandes hadde inspirert han til å gjøre. Han var en modernist og skrev realistiske stykker. Dette realistiske preget finner vi igjen i stykket ”Et Dukkehjem”. Men han var ikke bare samfunnskritisk og hadde negative tanker. I ”Vildanden” var det mer bruk av symboler og tanker fra forfatteren.

Henrik Ibsens forfatterskap

Henrik Ibsens forfatterskap kan deles opp i tre hovedperioder. Da Ibsen begynte å skrive var han påvirket av det nasjonalromantiske. Han skrev dramatiske verker som Catilina, som også var hans debut-verk. Verkene var ikke bare nasjonalromantiske, men hadde også en samfunnsorientert vridning. Peer Gynt for eksempel, var veldig nasjonalromantisk og tok opp hvordan det norske samfunnet var på den tiden, samtidig som den var kritisk til Peer Gynt som var selvsentrert og egoistisk. Denne perioden strakte seg fra 1850-1870. Hans kritikk mot samfunnet spisset seg i perioden etter 1870. Forelesningene hans i 1871 skapte oppsikt og var en inspirasjonskilde for Ibsen. Der satte han problemer under debatt. Dette var begynnelsen for mange av verkene til Ibsen fra 1871. Et Dukkehjem tok opp kvinnediskriminering og deres stilling i samfunnet. Han tok opp deres sak og ved å skrive om det informerte han samfunnet om problemene de to overfor.
Den siste epoken av Ibsens litteratur, fra 1880 og utover, var preget av symbolisme. Han skrev fortsatt kritiske verker men de var preget av en pessimistisk og bitter tone. Han satt ikke lenger problemer under debatt, men mente at det var selve menneske og samfunnet det var noe galt med, dette ser vi i En Folkefiende. Den pessimistiske tonen var noe som kom fra naturalismen, tidsepoken fra 1880. Dermed var det ikke rart Ibsen ble påvirket. Man skulle se på verden gjennom et negativt syn og fra den verste siden.

Den retrospektive metoden

Den retrospektive metoden som Ibsen bruker er at man er i nåtid, så plutselig skifter det og man ser tilbake på en hendelse. Han brukte det i en scene der noe var nokså hyggelig, men da man så tilbake var det fullt av krangler og konflikter. Det var han som innførte den teknikken.