Nyromantikken, "Det monderne prosjektet" og modernismen

Jeg har fått i oppgave å se på nyromatikken, ”det moderne prosjektet” og modernismen, for så å finne de viktigste trekkene. Deretter skulle jeg forklare forskjellene mellom ”det moderne prosjektet” og modernismen.

Nyromantikken:

Nyromantikken foregikk i perioden 1890-årene.Den tok et oppgjør med den realistiske og naturalistiske skrivemåten, og var rett og slett en reaksjon på realismen og naturalismen. Forfattere og diktere ville ikke lenger sette problemer under debatt, dyrke problemer, men ville heller være subjektive. De var også lei av den dystre og grå måten å se verden på, protesterte mot den nye verdenen med kapitalisme og storby. En ny vind av natur og romantikk kom. De ville heller skrive om kjærlighet, forelskelse, bruke mye adjektiv til å skildre og beskrive. Spørsmål om religion ble gjenopptatt. Kjente malere fra denne perioden er: Erik Werenskiold, Christian Skredsvig, Harriet Backer, Gerhard Munthe og Theodor Kittelsen. Noen kjente forfattere fra denne perioden er: Knut Hamsun, Arne Garborg, Sigbjørn Obstfelder og Dicken Zwilgmeyer.

Det moderne prosjektet:

Det moderne prosjektet er det som er viktig for oss den dag i dag, det er grunnleggende for vår tankegang, selv om Francis Bacon på 1600-tallet sa: ”Kunnskap er makt”. Samfunnsutvikling er viktig, og det var dette som sto sentralt i ”det moderne prosjektet”

- Troen på vitenskapelig sannhet

- Troen på vitenskapelige metoder

- Troen på fornuft

- Troen på fremskritt: At verden og historien skulle utvikles til noe bedre

- Troen på frihet: mennesket skulle være fritt og ha rettigheter

Den industrielle revolusjonen forandret alt. Etter dette begynte samfunnet å formes til slik det er i dag. Fremskritt var virkelig i sentrum. Troen på frihet utløste også revolusjoner i Amerika og Europa. Enkeltmennesket skulle respekteres.

Modernismen: Modernisme brukes til å forklare den kunstneriske og litterære perioden som fant sted fra slutten av 1800-tallet og fremover helt til nå. Noen viktige trekk ved denne perioden er:

- Sammenbrudd: Ikke lenger religionen som skulle stå i sentrum, den religiøse virkelighetsforståelsen var ikke viktig.

- Dekadense: fremmedgjøring, livstretthet og resignasjon

- Fragmentering: Virkeligheten er splittet og kan tolkes på flere måter.

- Eksperimentelle tekster: sjangerblanding og nye skrivemåte.

- Originalitet: JA til det nye og NEI til det som var gammelt.

Sammenlikning av ”Det moderne prosjektet” og modernismen:

Modernismen og ”det moderne prosjektet" henger naturligvis sammen. ”Det moderne prosjektet” var selve tankegangen til modernismen, mens modernismen var handlingen og utførelsen av prosjektet. Da fikk man se hva frihet, fornuft og fremskritt hadde brakt med seg. ”Det moderne prosjektet” var preget av mye optimisme, men resultatet av dette hadde blandede følelser. Modernismen var derfor resultatet av de ønsker man hadde for verden. Ofte ser man at modernistene har en negativ oppfatning til utviklingen. Spesielt går det igjen at man mister seg selv og blir fremmedgjort mot den nye verdenen. Mange føler at naturen blir tilsidesatt for verdens fremskritt, mens andre likte utviklingen og moderniteten som verden sto fremfor.

En dialekt

Kristiansandsdialekten:
Kristiansandsdialekten har mange kjennetegn, og man kan lett høre når en person er derfra.

Høytone:

I Kristiansand har de høytone. Det vil si at de etter trykket på stavelsen går opp, som i ordet forskjell, der ligger trykket på for- og de går ned til skjell. Trykket er de samme for både lavtone og høytone, men melodien i ordet er forskjellig. Vi på Østlandet legger trykket på for- men går opp på skjell.Kristiansand ligger rett ved grensen der det slår over til lavtone.

Skarre-r:

De skarrer også. Dette betyr at de ikke har tykk l i sin dialekt, for det går ikke an å ha disse to samtidig. Dette har de felles med resten av dialektene på Vestlandet.

Byen ligger også akkurat på grensen mellom e og a-infinitiv.

Lenisering:

Noe veldig lett gjenkjennelig ved denne dialekten er bruken av de bløte konsonantene. Lenisering er viktig, der bokstavene p, t og k blir byttet ut med b, d og g. derfor sier de BLØDKAGE og KJØDDKAGE i stedet for BLØTKAKE og KJØTTKAKE.

Personlig pronomen:

Personlig pronomen 1 er: e, eg, æ og æg- som de har felles med store deler av Norge. Her er de andre personlige pronomene man finner i Kristiansand: mæ, du, dæ, han, ho, sæ, vi, oss, di, sæ, dere, dereDe sier også me eller mi. Nektingsadverbet de bruker er ikkje. Eieformene de bruker er likt de vi bruker, men det er noen som skiller seg ut: hans/hanses/han sin, hosses/ho sin/(hinnårs), vår, deres, disses/di sin.

Vallemål

Vi fikk ein tekst skrive på Vallemål, ei dialekt vi finn markert her på kartet. Valle ligg i Setesdal, i Aust-Agder, men deira dialekt skil seg veldig ut fra andre dialekter, i hvertfall etter mi mening. Dialekta har særpreg og kan vere vanskeleg å forstå.

Her er teksten normalisert frå Vallemål.

Maten er ikkje så viktig når ein først er mett og har nok, men først ein er svolten og ikkje har matbiten, da er han det viktigaste i verda for oss. No går vi til butikken og møter stappfulle hyller. Dei fleste tenkjer ikkje på kven som har skaffa maten, kor mykje arbeid og innsatsfaktorar det krevst.

Men vi skal ikkje langt tilbake i tida før alle mann skaffa maten sjølv, i alle fall på bygda. Og da var hausten avgjerande for den lange vinteren. Kvardagsmaten var brød og graut, graut og brød. Men til jul hadde dei noko godt og spesielt til mat. Og da var det mange som reiste til fjellet for å fange fisk, dersom dei då ikkje hadde vore i bekken og fanga fisk.

Julefisken skulle helst vere stor og raud, og kome frå høgfjella. Før jul hadde folk truleg god tid og kunne vere borte nokre dagar. Husa var kalde og dagane stutte, så ein måtte kle seg godt og tulle seg inn med ullteppe og skinnfellar eller sengeteppe om nettene. Med eld som flakka på tømmerveggane, vart det fortalt mang ei soge dei lange kveldane.

Kjenneteikn

ll-->dd eksempel: stappfudde- stappfulle

hva-->kv ”hver”à førr’ell kvær, kvendagsmaten

Kjønnsbøyde taleord

Mi: men mi sku ’kji så langt ti’bakers

Høytone: Åkkå

Sterke verb i presens: kjem’e, søv’e

Tungespiss r (hørt)

e-infinitiv: å heve

bygdaàbygdo-bygdi

nektingsord: inkji

Bruk av dativ: frå norrøn

Bruk av dativ: frå norrøn –> eg reiser inni bilen, eg site i bilæ

På gåttæ

Ein proposisjon som styrer vallemål er på, døme: då laut an på hågheian. Vanlig bestemt form (nynorsk) er eg er på Hågheia. Men de har altså en n, som er gammel av kasusform.