Nyromantikken, "Det monderne prosjektet" og modernismen

Jeg har fått i oppgave å se på nyromatikken, ”det moderne prosjektet” og modernismen, for så å finne de viktigste trekkene. Deretter skulle jeg forklare forskjellene mellom ”det moderne prosjektet” og modernismen.

Nyromantikken:

Nyromantikken foregikk i perioden 1890-årene.Den tok et oppgjør med den realistiske og naturalistiske skrivemåten, og var rett og slett en reaksjon på realismen og naturalismen. Forfattere og diktere ville ikke lenger sette problemer under debatt, dyrke problemer, men ville heller være subjektive. De var også lei av den dystre og grå måten å se verden på, protesterte mot den nye verdenen med kapitalisme og storby. En ny vind av natur og romantikk kom. De ville heller skrive om kjærlighet, forelskelse, bruke mye adjektiv til å skildre og beskrive. Spørsmål om religion ble gjenopptatt. Kjente malere fra denne perioden er: Erik Werenskiold, Christian Skredsvig, Harriet Backer, Gerhard Munthe og Theodor Kittelsen. Noen kjente forfattere fra denne perioden er: Knut Hamsun, Arne Garborg, Sigbjørn Obstfelder og Dicken Zwilgmeyer.

Det moderne prosjektet:

Det moderne prosjektet er det som er viktig for oss den dag i dag, det er grunnleggende for vår tankegang, selv om Francis Bacon på 1600-tallet sa: ”Kunnskap er makt”. Samfunnsutvikling er viktig, og det var dette som sto sentralt i ”det moderne prosjektet”

- Troen på vitenskapelig sannhet

- Troen på vitenskapelige metoder

- Troen på fornuft

- Troen på fremskritt: At verden og historien skulle utvikles til noe bedre

- Troen på frihet: mennesket skulle være fritt og ha rettigheter

Den industrielle revolusjonen forandret alt. Etter dette begynte samfunnet å formes til slik det er i dag. Fremskritt var virkelig i sentrum. Troen på frihet utløste også revolusjoner i Amerika og Europa. Enkeltmennesket skulle respekteres.

Modernismen: Modernisme brukes til å forklare den kunstneriske og litterære perioden som fant sted fra slutten av 1800-tallet og fremover helt til nå. Noen viktige trekk ved denne perioden er:

- Sammenbrudd: Ikke lenger religionen som skulle stå i sentrum, den religiøse virkelighetsforståelsen var ikke viktig.

- Dekadense: fremmedgjøring, livstretthet og resignasjon

- Fragmentering: Virkeligheten er splittet og kan tolkes på flere måter.

- Eksperimentelle tekster: sjangerblanding og nye skrivemåte.

- Originalitet: JA til det nye og NEI til det som var gammelt.

Sammenlikning av ”Det moderne prosjektet” og modernismen:

Modernismen og ”det moderne prosjektet" henger naturligvis sammen. ”Det moderne prosjektet” var selve tankegangen til modernismen, mens modernismen var handlingen og utførelsen av prosjektet. Da fikk man se hva frihet, fornuft og fremskritt hadde brakt med seg. ”Det moderne prosjektet” var preget av mye optimisme, men resultatet av dette hadde blandede følelser. Modernismen var derfor resultatet av de ønsker man hadde for verden. Ofte ser man at modernistene har en negativ oppfatning til utviklingen. Spesielt går det igjen at man mister seg selv og blir fremmedgjort mot den nye verdenen. Mange føler at naturen blir tilsidesatt for verdens fremskritt, mens andre likte utviklingen og moderniteten som verden sto fremfor.

En dialekt

Kristiansandsdialekten:
Kristiansandsdialekten har mange kjennetegn, og man kan lett høre når en person er derfra.

Høytone:

I Kristiansand har de høytone. Det vil si at de etter trykket på stavelsen går opp, som i ordet forskjell, der ligger trykket på for- og de går ned til skjell. Trykket er de samme for både lavtone og høytone, men melodien i ordet er forskjellig. Vi på Østlandet legger trykket på for- men går opp på skjell.Kristiansand ligger rett ved grensen der det slår over til lavtone.

Skarre-r:

De skarrer også. Dette betyr at de ikke har tykk l i sin dialekt, for det går ikke an å ha disse to samtidig. Dette har de felles med resten av dialektene på Vestlandet.

Byen ligger også akkurat på grensen mellom e og a-infinitiv.

Lenisering:

Noe veldig lett gjenkjennelig ved denne dialekten er bruken av de bløte konsonantene. Lenisering er viktig, der bokstavene p, t og k blir byttet ut med b, d og g. derfor sier de BLØDKAGE og KJØDDKAGE i stedet for BLØTKAKE og KJØTTKAKE.

Personlig pronomen:

Personlig pronomen 1 er: e, eg, æ og æg- som de har felles med store deler av Norge. Her er de andre personlige pronomene man finner i Kristiansand: mæ, du, dæ, han, ho, sæ, vi, oss, di, sæ, dere, dereDe sier også me eller mi. Nektingsadverbet de bruker er ikkje. Eieformene de bruker er likt de vi bruker, men det er noen som skiller seg ut: hans/hanses/han sin, hosses/ho sin/(hinnårs), vår, deres, disses/di sin.

Vallemål

Vi fikk ein tekst skrive på Vallemål, ei dialekt vi finn markert her på kartet. Valle ligg i Setesdal, i Aust-Agder, men deira dialekt skil seg veldig ut fra andre dialekter, i hvertfall etter mi mening. Dialekta har særpreg og kan vere vanskeleg å forstå.

Her er teksten normalisert frå Vallemål.

Maten er ikkje så viktig når ein først er mett og har nok, men først ein er svolten og ikkje har matbiten, da er han det viktigaste i verda for oss. No går vi til butikken og møter stappfulle hyller. Dei fleste tenkjer ikkje på kven som har skaffa maten, kor mykje arbeid og innsatsfaktorar det krevst.

Men vi skal ikkje langt tilbake i tida før alle mann skaffa maten sjølv, i alle fall på bygda. Og da var hausten avgjerande for den lange vinteren. Kvardagsmaten var brød og graut, graut og brød. Men til jul hadde dei noko godt og spesielt til mat. Og da var det mange som reiste til fjellet for å fange fisk, dersom dei då ikkje hadde vore i bekken og fanga fisk.

Julefisken skulle helst vere stor og raud, og kome frå høgfjella. Før jul hadde folk truleg god tid og kunne vere borte nokre dagar. Husa var kalde og dagane stutte, så ein måtte kle seg godt og tulle seg inn med ullteppe og skinnfellar eller sengeteppe om nettene. Med eld som flakka på tømmerveggane, vart det fortalt mang ei soge dei lange kveldane.

Kjenneteikn

ll-->dd eksempel: stappfudde- stappfulle

hva-->kv ”hver”à førr’ell kvær, kvendagsmaten

Kjønnsbøyde taleord

Mi: men mi sku ’kji så langt ti’bakers

Høytone: Åkkå

Sterke verb i presens: kjem’e, søv’e

Tungespiss r (hørt)

e-infinitiv: å heve

bygdaàbygdo-bygdi

nektingsord: inkji

Bruk av dativ: frå norrøn

Bruk av dativ: frå norrøn –> eg reiser inni bilen, eg site i bilæ

På gåttæ

Ein proposisjon som styrer vallemål er på, døme: då laut an på hågheian. Vanlig bestemt form (nynorsk) er eg er på Hågheia. Men de har altså en n, som er gammel av kasusform.

Særemne 2

I dag har jeg jobbet med særemne på skolen. Jeg har lest i en av bøkene, "Aftnerne på Egelund", og notert litt underveis. Jeg har skrevet ned ganske mange punkter som kan utdypes. "Aftnerne på Egelund" handler mer eller mindre om oppdragelse. Fru Lind bor sammen med sin datter, og de tar hver vår inn noen jenter som skal gå på skole hos dem. I dag leste jeg om de moralske og belærende eventyrene Fru Lind forteller sine elever. Eventyret som sto i sentrum i dag hadde som formål å lære barna at man ikke skal være slem og le av andre. I eventyret hadde en liten prinsesse blitt forhekset til en katt fordi hun hadde ledd av en dame med stor nese. Jeg skrev også litt om hvorfor denne boken er viktig.

Problemstillingen min går i dag som følger: Hvordan er disse bøkene skrevet i forhold til hvordan samfunnet var bygget opp på den tiden boken ble skrevet? Er de kritiske eller samfunnsriktige, noe midt i mellom kanskje – og hvorfor? Hvordan har utviklingen vært?

Særemne

Nå er det ikke så mange uker til vi skal levere særemnet vårt, og jeg har byttet tema. Nå har jeg heller valgt å studere tre barnebøker av tre forskjellige forfattere fra tre forskjellige tidsepoker. Dette har jeg gjort for å se om det er noen forskjeller, og i så fall hva og hvorfor- kan det ha noe med forandringer i samfunnet å gjøre? Spennende? Ja, jeg tror i hvertfall det!

Henrik Ibsen

Bloggoppgaver mandag 17. november

Henrik Ibsen

Henrik Ibsen var en forfatter fra Norge. Han er i dag en av verdens mest kjente, og hans stykker de flest ganger spilte på teatrene rundt omkring i verden. Han var født i 1928 i Skien og kom fra en velstående familie. Etter farens økonomiske problemer ble hverdagen med ett hardere for Ibsen. Han reiste til Grimstad og ble apotekerlærling. Der begynte han å eksperimetere med litteraturen og hans første dikt ”Catilina” kom til live der. Senere flyttet han litt rundt, til Christiania og Bergen. Der jobbet han som teaterinstruktør. Men han var en innelukket person og man kom ikke lett inn på han. Den som derimot klarte dette var Suzannah Thoresen. De giftet seg i 1857 og fikk senere sønnen Sigurd. Han skrev stykker, men ingen likte verkene hans. Dette gjorde at de måtte flytte mye rundt i Christiania. Så fikk han et reisestipend. Ibsen bodde 27 år i utlandet, og det var der han produserte sine mest kjente verker. Men uten hans kone som presset han til å skrive, var det mulig at han ikke ville klart å produsere halvparten av det han gjorde. Ibsen hadde faste tider da han skrev. Han er også den forfatteren som er nest mest spilt etter Shakespeare. Noen av hans mest kjente verker er: Et Dukkehjem, Peer Gynt, Gengangere og Vilanden. Litteraturhistorisk var Ibsen innenfor en rekke kategorier, realismen, naturrealismen og modernismen. Han var også samfunnskritisk og satte problemer under debatt, spesielt kvinnenes plass i samfunnet, noe han Georg Brandes hadde inspirert han til å gjøre. Han var en modernist og skrev realistiske stykker. Dette realistiske preget finner vi igjen i stykket ”Et Dukkehjem”. Men han var ikke bare samfunnskritisk og hadde negative tanker. I ”Vildanden” var det mer bruk av symboler og tanker fra forfatteren.

Henrik Ibsens forfatterskap

Henrik Ibsens forfatterskap kan deles opp i tre hovedperioder. Da Ibsen begynte å skrive var han påvirket av det nasjonalromantiske. Han skrev dramatiske verker som Catilina, som også var hans debut-verk. Verkene var ikke bare nasjonalromantiske, men hadde også en samfunnsorientert vridning. Peer Gynt for eksempel, var veldig nasjonalromantisk og tok opp hvordan det norske samfunnet var på den tiden, samtidig som den var kritisk til Peer Gynt som var selvsentrert og egoistisk. Denne perioden strakte seg fra 1850-1870. Hans kritikk mot samfunnet spisset seg i perioden etter 1870. Forelesningene hans i 1871 skapte oppsikt og var en inspirasjonskilde for Ibsen. Der satte han problemer under debatt. Dette var begynnelsen for mange av verkene til Ibsen fra 1871. Et Dukkehjem tok opp kvinnediskriminering og deres stilling i samfunnet. Han tok opp deres sak og ved å skrive om det informerte han samfunnet om problemene de to overfor.
Den siste epoken av Ibsens litteratur, fra 1880 og utover, var preget av symbolisme. Han skrev fortsatt kritiske verker men de var preget av en pessimistisk og bitter tone. Han satt ikke lenger problemer under debatt, men mente at det var selve menneske og samfunnet det var noe galt med, dette ser vi i En Folkefiende. Den pessimistiske tonen var noe som kom fra naturalismen, tidsepoken fra 1880. Dermed var det ikke rart Ibsen ble påvirket. Man skulle se på verden gjennom et negativt syn og fra den verste siden.

Den retrospektive metoden

Den retrospektive metoden som Ibsen bruker er at man er i nåtid, så plutselig skifter det og man ser tilbake på en hendelse. Han brukte det i en scene der noe var nokså hyggelig, men da man så tilbake var det fullt av krangler og konflikter. Det var han som innførte den teknikken.